Hvordan oppstår kostholdsmyter?

• «Du legger på deg vekt om du spiser etter klokka 20:00!»

• «Høy-protein diett er skadelig for nyrene dine!»

• «Du må droppe å spise eggeplomma!»

• «Om du spiser ofte, øker du forbrenningen!»

Du har sikkert hørt de fleste av disse utsagnene før. Kanskje har du til og med fastet i 5 døgn fordi James på Instagram sa det var bra. Han ser jo så forbanna bra ut..

Forskning & “Det funker for meg”

De kan være mange grunner til at kostmyter oppstår. Mange av mytene som oppstår hva angår ernæringsfeltet har ofte rot i forskning. Problemet er at dette ofte er informasjon og data som er hentet fra observasjonsstudier. Der er fordeler og ulemper med observasjonsstudier:

Fordeler:

• En rik og kompleks kilde av informasjon som gir et levende bilde av mennesker og ulike grupper.

Ulemper:

• Ingen kontroll over forvirrende variabler.
• Det gir oss et øyeblikksbilde av oppførsel.
• Det setter ansvar og er avhengig av observatørens evne til å ta opp og tolke det man observerer.
• Viser sammenheng, ikke nødvendigvis årsakssammenheng.

Dette gjør at denne type forskning potensielt kan være med på å danne myter når det kommer til kost da det fort kan bli dratt feil konklusjoner basert på det man ser og tolker.

Den neste årsaken til at enkelte myter stadig får liv og aldri vil dø er kraftige følelser rundt selvopplevde erfaringer. Erfaringer kan være nyttige da hypoteser kan bli dannet og vi får testet desse nettopp i en kontrollert og randomisert forskningssetting. Det som er egenerfart kan skape sterke følelser rundt emnet og dermed skygger over kritisk tenking.

Bjarne har slitt med vekten hele livet. Han spiser lav-karbo og har rast ned i vekt, og han har holdt seg vektstabil på en sunn kroppsvekt. Lav-karbo er den beste måten å gå ned i vekt på sier Bjarne.

*Alle dietter som får deg til å etterleve et kaloriunderskudd over tid vil føre til vektnedgang. Hva du klarer å leve med i lengden vil være en viktig faktor for å holde deg vektstabil. Bjarne har lykkes med sin diett fordi han har kuttet ned mengden kalorier om dagen og har klart å forholde seg til tilnærmingen over tid. Der er ingenting magisk med lav-karbo.

Også kan en også til slutt nevne sjarletaner, som har et formål: Gjør seg selv rik på salg av produkter med sine overbevisninger.

Helsesøkende atferd blir ikke tatt høyde for

Ser en på forskning rundt vegetarianere vil en stadig se data som er assosiert med å være sunnere enn kjøttspisere.

For eksempel kan en se at et lavt kjøttinntak er assosiert med lengre levetid (1). En kan også se at vegetarianere har lavere BMI, lavere kolesterol og mindre risk for iskemisk hjertesykdom enn ikke-vegetarianere (2). Videre så er vegetarisk kost assosiert med bedre antioksidant status og innehar mindre risiko for kardiovaskulære sykdommer (3).

Er det derimot slik at vegetarianere er sunnere enn for eksempel personer som spiser kjøtt men som også har en plantebasert kost? Rødt kjøtt er assosiert med høyere kreftrisk, men hva atferd har ofte personer som spiser mer kjøtt? Kanskje er det også mindre aktive, drikker mer alkohol, røyker og spiser mindre grønnt i utgangspunktet? Dette blir ikke kontrollert.

Det som er interessant som er verdt å nevne er at deltakerne ble rekruttert fra blant annet helsebutikker og personer som abonnemerte på helsemagasiner. Dette er personer som er helsebevisste. Det gjør også at sannsynligheten for at de er mer aktive, ikke røyker, drikker mindre alkohol og er mer aktive også øker. Det gjør at de også har flere vaner i hverdagen som vil hjelpe på helsen, utenom spesifikt kostretning.

Vi summerer det opp

• Kostmyter blir dannet av feil konklusjoner basert på assosiasjoner, sterke egne opplevelser, mangel av kritisk tenking og for egen profitt.
• Det er fare for selektiv bruk av forskning for å støtte sitt poeng, men utelater det store bilde.
• Spise plantebasert er bra, men du trenger ikke nødvendigvis kutte ut kjøtt.
• Helsesøkende atferd blir ikke tatt høyde for.

Kilder

1. Does low meat consumption increase life expectancy in humans? – PubMed (nih.gov)
2. Mortality in vegetarians and nonvegetarians: detailed findings from a collaborative analysis of 5 prospective studies – PubMed (nih.gov)
3. Effects of a long-term vegetarian diet on biomarkers of antioxidant status and cardiovascular disease risk – PubMed (nih.gov)